Heisann, 6 grader

Den siste klemmen er tatt og vi er nå godt plantet på Hald internasjonale senter i Norge. Jeg våknet av meg selv kl. 0630, med den ene hånden iskald ettersom den hadde ligget over dyna. Norsk frokost var i ventet med iskald tinemelk, gulost og grovbrød.

Uka før hjemreise dro vi til en liten landby ved kysten utenfor Mahajanga for å oppleve litt god og ekte gassisk kultur. Landsbyen var uten strøm og hadde ingen veitilknytning, så vi ble nødt til å kjøre båt. Tidevannet ble en utfordring i det vi skulle legge til til den idylliske palmestranden. Gjørme ble en del av denne utfordringen. Vi stoppet båten 20 meter fra land, og måtte vasse med gjørme opp til knærne hele veien stranden. Hele landsbyen var dekket av glohet sand. Uten bagasje og sko (ettersom det enda lå i båten) løp vi fra skyggeflekk til skyggeflekk hele veien til stedet vi skulle sove, som var en veranda. Sola stekte som aldri før, og det var tid for siesta. Tiden i landsbyen ble fylt med kokosnøtter, fotball med lokalbefolkningen, kortspill, malariaforedrag/skuespill, mora mora og squatedo. Barna i landsbyen går ikke på skole, faren er ute å fisker og moren lager mat og passer barna. Første natta la vi oss ute (siden det var så varmt). Vi hengte opp myggnetting og lå 2-3 personer per madrass, og sovnet til skyfri stjernehimmel. Kan ikke huske å ha sovnet med så stor fred noen gang. Kl. 23:30 kom regnet, og alle kastet seg inn i den knøttlille stuen og sovnet der. Svette, skitne og ekle dro vi hjem den trerdje dagen, men kan ikke legge skjul på at mora mora livet var nokså idyllisk.

Det ble en tårevåt avskjed med lærere og de 27 elevene som bor på AKA.MA, for ikke å glemme avskjeden med Miranto på flyplassen. Tung i hodet etter mye grining reiste vi fra AKA.MA rundt 10:30 på lørdagen og ankom Hald kl 17:00 på søndagen. Reisen var lang, kaffeinntaket stort og søvnbehovet økende. Skal ærlig innrømme at jeg forventet et større kuldesjokk enn jeg opplevde da vi ankom Norge. Vi tok nok med oss sola fra solskinnsøya, for i Mandal var det helt skyfritt helt til sola gikk ned i 9 tiden. Kjørte egen bil fra Kjevik til Mandal, med vinduet ned og den friske norske lufta mot ansiktet. Veldig deilig, men også litt rart. Det gikk raskt opp for meg at fartsgrense er en greie igjen, og at jeg faktisk skal stoppe for de jeg har vikeplikt for. Vi reiste direkte til Hald for å ha en kort debriefing en liten uke. Denne uka gir oss mulighet til å slippe løs de forskjellige følelsene mange av oss har med noen som har opplevd noe av det samme. Først ønsket jeg helst bare å reise hjem for å få pakket ut, slappet av og møtt kjente og kjære igjen. men innser at disse fem dagene ikke er så dumt likevel. Kjenner jeg får munndiare med en gang jeg begynner å snakke om Madagaskar, så finner oppholdet gunstig for å ha noen å dele historier og følelser med før man reiser hjem og tar påskeferie.

Så nå er vi faktisk i Norge. Føles helt uvikelig, nesten som en drøm som jeg snart våkner opp fra. Sitter igjen med en del blanda følelser. Selvfølgelig er det digg å komme hjem til melken og dyna, et rent gulv og mennesker man kjenner. På den andre siden har jeg reist fra mennesker jeg med stor sannsynlighet aldri kommer til å møte igjen, og en hverdag jeg sjeldent vil få oppleve mer. Pris sjokket kom også som forventet. Frukt, som er noe av det billigste du kan kjøpe på Madagaskar ble forvandlet til noe av det dyreste bare på et døgn. Jeg forlot Madagaskar midt under avokado sesongen. En god og stor avokado på Madagaskar koster 500 ariary, som tilsvarer 1, 5 krone. I Norge må du gange prisen med 20. I tillegg sa jeg, rent automatisk, hei til en forbipaserende og vinket med en hånd da jeg gikk meg en tur i Mandal. Jeg innså med det samme at jeg ikke var på Madagaskar lenger, for blikket til vedkommende strålte av forvirrelse, og hilsningen ble ikke retunert. Det begynner å gå sakte opp for meg hva jeg faktsik har opplevd. På Madagaskar var Norge det fjærne. Norge var det landet hvor alle hadde vaskemaskin, hvor ingen trengte vakt utenfor huset, hvor du kan gå med mobilen i baklomma, hvor du slipper å være urolig for sykloner og hvor politiet ikke er korrupt. Nå er jeg pluttselig i Norge, og det bare på et døgn. Alle disse godene tok jeg helt for gitt før jeg reiste til madda. Takknemlighet tror jeg er den største gaven Madagaskar har gitt meg. Det har vært litt av et opphold, og jeg er helt sinnsykt glad for at jeg kom til nettopp Madagaskar og nettopp AKA.MA. Følelsene er stort sett gode. Det å se elever og lærere begynne å grine da vi skulle dra er jo trist, men det sier også at du har hatt en betydning for dem og at arbeidet ikke har vært forgjeves. Når jeg ser tilbake på oppholdet har jeg bare gode minner. Jeg har opplevd så utrolig mye, reist masse, sett mye, lært mye og blitt kjent med mange. På Madagaskar var det godt, men det gode livet på Madagaskar er over, og nå venter et godt liv i Norge med fine erfaringer jeg ikke hadde vært foruten. Kommer selvfølgelig til å savne  menneskene jeg ble kjent med, men jeg vet jeg alltid vil ha noen på Madagaskar å reise tilbake til. I tillegg skal det skal også bli godt å møte alle i Norge igjen. Hadde aldri trodd det, men har faktisk savna kulde, så den nytes med det fulle. Om en uke vil det nok gå opp for meg hva søren jeg tenkte med, og lengte tilbake til varmen på Madagaskar. Vurderer du Hald, vil jeg anbefale å reise med et åpent sinn uten forventningen om noe som helst. Har du spørsmål er jeg veldig villig til å svare deg. 6 måneder på Madagaskar er over, og jeg er storfornøyd med oppholdet. Nå gjenstår noen uker her på Hald før sommerferien er å smake på.

Veloma Madagasikara, salama Norvesy!

 

IMG_9564
Sydamene på AKA.MA syr klær til oss
IMG_4647
I systua
IMG_4671
På roadtrip til Vangaindrano (østkysten)
IMG_4689
Det finnes kreative sjeler på Madagaskar
IMG_4693
to etasjers hus bygget på bildekk.
IMG_4740
Badegjengen
IMG_4782
soloppgang i Manakara

IMG_4810

fullsizeoutput_37fe
Østkysten
IMG_9687
Alltid gøy å bli kjent med noen malerbrødre
IMG_4890
Frisørsalongen på AKA.MA
IMG_4897
Tacofest hos Miranto. Spørsmål fra gasser under middagen: Kan dette spises med ris?
IMG_4899
Tacomiddag sammen med familien til Miranto
fullsizeoutput_3971
Filmkveld sammen med studenter på AKA.MA
fullsizeoutput_3979
Fasinerte over popcorn

fullsizeoutput_397e

fullsizeoutput_3984
Fototime

fullsizeoutput_3987

fullsizeoutput_398a
Siste

IMG_5123fullsizeoutput_39ddfullsizeoutput_39defullsizeoutput_39df

fullsizeoutput_39e1
Erika får klippet seg kort på AKA.MA. Dyktige på mange områder

fullsizeoutput_39e5

IMG_5157
Solnedgang på vei til Mahajanga
fullsizeoutput_39eb
Båttur til landsby utenfor Mahajanga
fullsizeoutput_39ec
Landsbyen Boeny-Aranta
fullsizeoutput_396e
Team maten ❤
fullsizeoutput_39ed
Fikk seg jaggumei ei kokosnøtt

fullsizeoutput_3992

fullsizeoutput_39ee
Rømte inn til stua i løpet av natta
fullsizeoutput_39ef
Vaffelfest på shalom senteret i Mahajanga
fullsizeoutput_39f0
Ankommet AKA.MA. 2 dager til hjemreise. Miranto mekka sammen litt traka, og Fianarantsoa og Fandriana gjengen utnytta gjesterommet.
fullsizeoutput_39f1
Det tradisjonelle gassiske spillet Fanorona
fullsizeoutput_39f8
Mekka sammen en grøtfest til studentene som bor på AKA.MA og lærere dagen før vi reiste. Falt i smak.

fullsizeoutput_39f9

fullsizeoutput_39fe
Avreise
fullsizeoutput_3a07
Veloma Miranto ❤
fullsizeoutput_3a0c
Ankommet Hald, søvnen er tatt igjen og melken er gjenforent

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s